Lorck-portrett

Christian Lorck Schive var født i Trondheim 10. mai 1805. Hans foreldre, Adelgunda Christiania og Reinholt Johannes Schive, hadde flere eiendommer i og rundt Trondheim, deriblant Elgeseter gård.

C. Lorck Schive arbeidet som skriver hos stiftamtmanden før han ble forstander for en del av byens stiftelser – blant dem Trondhjems Hospital, St. Jørgens Hus og Waisenhus-stiftelsen. Han var også i mange år kasserer ved Trondhjems Katedralskole, Døvstummeinstituttet og Seminarii Lapponei Fond. Inntektene fra de ulike stiftelsene i tillegg til arvede midler fra salget av Elgeseter gård, gjorde ham i stand til å investere i eiendom.

I 1853 kjøpte han teglverket på Bakklandet, som var et betydelig industrianlegg, og et omkringliggende areal. Schive hadde også eiendom på Hospitalsløkkan og til sammen utgjorde disse eiendommene et areal på vel 53 mål.

I 1832 giftet han seg med Marine Sophie Wille (1803-89). Ekteskapet var barnløst, og ved testament av 26. oktober 1878 opprettet ekteparet Schive et legat, Christian Lorck Schive og hustrus legat for kunstnere. Schive døde kort etter, 12. desember 1879.

Opprinnelig skulle legatets inntekter tilfalle legatstifternes nevø, kunstmaleren Jacob Oxholm Schive og eventuelle etterkommere. Når det yngste av eventuelle barn hadde fylt 25 år, skulle 1/5 av de årlige inntektene tillegges kapitalen, mens resten i andeler på inntil 1200 kr årlig skulle utdeles til yngre lovende norske kunstnere, i første rekke kunstmalere og billedhuggere.

Inntekten i form av festeavgifter for legatets drøyt 90 festetomter i Lillegårdsbakken og langs Nidelven mot Øya utgjør i dag grunnlaget for utdeling av Lorck Schives kunstpris.

Legatet ble fra slutten av 1800-årene og frem til slutten av 1960-årene bestyrt av flere advokatgenerasjoner Klingenberg, deretter av advokat Carl Flock inntil advokat Gunnar Greger Hagen, som i dag er lagmann, overtok i 1987.

Bestyrer har i alle år praktisk sett vært styre og daglig leder, under et visst tilsyn fra Kirke/ kulturdepartementet, inntil departementet i 2005 frasa seg ansvaret og overlot til Norske Billedkunstnere (NBK) å oppnevne eget styre for legatet.

Inntil styret besluttet å arbeide for opprettelsen av en kunstpris delte legatet ut et stort antall små stipender til kunstnere under 35 år. Fordelingen ble gjort av statens stipendkomité.

De senere år har årlig utdeling av stipendier ligget på ca 600.000 kroner. Inntekter har ligget på ca 800.000 kroner.

Christian Lorck Schives familiebakgrunn

Christian Lorck Schive var født i Trondheim 10. mai 1805 som sønn av Adelgunda Christiania og Reinholt Johannes Schive på Elgeseter gård. Han hadde tre søstre, Hanna Fredrikke, Charlotte Marie og Fredrikke Christine, født hhv. i 1801, 1807 og 1810, samt to yngre brødre, Jacob Motzfeldt Schive og Johan Christian Vogelsang Schive, som var født hhv. i 1805 og 1812.

Den store Elgeseter gård var kommet i Reinholdt Johannes Schives besittelse gjennom hans kone Adelgunda, som var enke etter den tidligere eier av gården, proprietæren Hans Fredrik Klingenberg (1764-99), som igjen hadde kjøpt eiendommen av sin mor i 1796. Schive var for øvrig på morsiden i slekt med familien Klingenberg. Elgeseter gård strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.

Reinholt Johannes Schive var født i 1767 og vokste opp i en velstående familie med lange tradisjoner i Trondheim. Først nevnt i byens historie er rådmann Lauritz Jenssøn Schive, i 1633. Hans sønn, Jens Lauritzen Schive, ble i 1688 eier av Ilens Møllebruk og Ilsviken laksevorpested, i tillegg til å være rådstueskriver og byfogd i Trondheim. Sønnen, Reinholt Jenssen Schive, overtok møllebruket i 1715 og drev det til 1724, før han fortsatte som kjøpmann og konsumpsjonsforvalter, samt gjestgiver og grunneier i Ila.

Til neste generasjon hørte sogneprest Jens Reinholtsen Schive i Orkdal, (1731-78), som ble gift med Marie Lucie Müller og fikk sønnen Reinholt Johannes Schives i 1767. Etter eksamen ved Trondhjems Katedralskole i 1787, fulgte han i farens fotspor og studerte teologi i København. Han tok embetseksamen, men praktiserte aldri som prest. I stedet valgte han et liv som proprietær og eiendomsforvalter etter sitt giftermål med Adelgunda Christiana Gjertsen. I tillegg til Elgeseter omfattet Schives eiendom etter hvert avlsgården Kuset i Malvik, som han kjøpte i 1806. Den siste eiendommen omfattet et seterbruk, som fikk navnet Schivevollen, som i nyere tid i en periode har vært i bruk som turisthytte for Trondhjems Turistforening, under navnet Skivevollen.

Adelgunda Christiania Schive var født i 1770, som datter av kaptein Gjertsen på Huseby gård i Leinstrand. Ekteskapet med Reinholt Johannes Schive ble inngått året etter at hennes første mann, Hans Fredrik Klingenberg, døde i 1799.

Klingenberg hadde i 1790-årene startet en utparsellering av Elgeseter gård, og Reinholt Johannes Schive fortsatte med salg av betydelige gårdparter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd og Nidarø.

Schive gjorde seg ellers bemerket som skribent i byens avis, Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger. Han skrev bl.a. om værforhold gjennom flere år. I senere år søkte Reinholdt Schive flere prestestillinger, uten noen gang å komme inn i prestestanden. Han døde i 1835, 68 år gammel, mens hans kone levde frem til 1852.

Christian Lorck Schive – liv og virksomhet

Christian Lorck Schive vokste opp sammen med sine fem søsken på Elgeseter gård. Selv om flere gårdparter ble frasolgt i de første årene av 1800-tallet, var Elgeseter stadig en stor og verdifull eiendom og et betydelig gårdsbruk på 375 mål, derav 345 mål dyrket mark. I 1819 var besetningen 3 hester, 18 storfe og 12 småfe, og det ble sådd 18 tønner korn. Jorda ble betegnet som lettdrevet. Etter Reinholt Johannes Schives død i 1835 ble Elgeseter gård solgt, bl.a. var firma Chr. A. Lorck & Sønner eier en tid.

Christian Lorck Schive var fetter av daværende eiere av dette handelsfirmaet, Lorentz Lorck, Paul Bahnsen Lorck og Jens Schive Lorck, og gikk som ung inn i driften som handelsbetjent. I 1825 forlot han familiebedriften og begynte i stedet som skriver hos stiftamtmann Frederik Christopher Trampe og fortsatte på Stiftskontoret under den neste stiftamtmannen, Frederik Riis, som overtok embetet i 1833. I 1837 ble Christian Lorck Schive forstander for en del av byens stiftelser – blant dem Trondhjems Hospital, St. Jørgens Hus og Waisenhus-stiftelsen. Etter hvert fikk han ansvar for enda flere stiftelser og legater, blant dem Bokholder Johan Christian Jensens legat, Steimanns legat og Lars Testmanns stiftelse. I tillegg satt han fra 1837 som byens fattigforstander og ble værende i den siste funksjonen til 1858, da kommunen opprettet en egen stilling som fattigforstander. I 1870 ble også forstanderposten på Waisenhuset skilt ut som egen stilling, og Schive valgte da å fortsette som forstander for Hospitalet. Der hadde han bl.a. hatt en sentral rolle som byggeleder i gjenoppbyggingen av Hospitalets bygninger etter bybrannen i 1842.

Av andre oppgaver, var Christian Lorck Schive i mange år betrodd posten som kasserer ved Trondhjems Katedralskole, Døvstummeinstituttet og Seminarii Lapponei Fond.
I tillegg til de mange offentlige verv drev Schive privat økonomisk virksomhet. Inntektene fra de ulike stiftelsene gjorde ham i stand til å investere i eiendom, i tillegg til arvede midler fra salget av Elgeseter gård. Allerede i 1839 kjøpte han sin egen bygård, Kongens gate 24, der han siden ble boende. I 1853 kjøpte han teglverket på Bakklandet, som var et betydelig industrianlegg, og et omkringliggende areal. Han ble stående som eier av teglverket i bare fem år, men beholdt en god del eiendomsgrunn på øvre og nedre Bakklandet, Christiansfeldt, Kristianstensbakken, Vollabakken og Vollafallet. På det siste stedet, mot elven, bygde han landstedet Luna, der det ble reist to bygninger i sveitserstil. Schive hadde dessuten eiendom på Hospitalsløkkan, og til sammen utgjorde disse eiendommene et areal på vel 53 mål.

Christian Lorck Schive hørte til byens øvre sosiale sjikt både i kraft av sine offentlige funksjoner og sin egen økonomiske virksomhet. Denne sosiale posisjonen markerte han bl.a. ved sitt medlemskap i Klubselskabet Harmonien fra 1838 og gjennom sitt ekteskap. I 1832 var han blitt gift med stiftprost og sogneprest i Vår Frue kirke Hans Jacob Willes datter, Marine Sophie (1803-89).

Ekteskapet var barnløst, og ved testament av 26. oktober 1878 opprettet ekteparet Schive et legat, Christian Lorck Schive og hustrus legat for kunstnere. Schive døde knapt to år etter, 12. desember 1879, men testamentet ble ikke konfirmert før ved hans kones død, 30. januar 1889.

Christian Lorck Schive og hustrus testament og legat

Til opprettelse av legatet ga hospitalsforstander Schive sine ”grunde og jordstrækninger”, til sammen ca. 53 800 m². Senere ble det solgt en del av dette, slik at legatets eiendom ble redusert til mellom 48 og 49 dekar. Opprinnelig skulle legatets inntekter tilfalle legatstifternes nevø, kunstmaleren Jacob Oxholm Schive (senere skrevet Schiwe), hans eventuelle hustru og barn. Etter den sistlevendes død, når det yngste av eventuelle barn hadde fylt 25 år, skulle 1/5 av de årlige inntektene tillegges kapitalen, mens resten i andeler på inntil 1200 kr årlig skulle utdeles til yngre lovende norske kunstnere, i første rekke kunstmalere og billedhuggere. Valget av kunstnere skulle ifølge testamentets bestemmelse hvert år gjøres av kirkedepartementet.

Christian Lorck Schives interesse for billedkunst har trolig sammenheng med nevøens talent og yrkesvalg. Men det fantes også en annen, eldre kunstner i familien, som kan ha påvirket hans interesse. Dette var Karl Julius Lorck (1829-82), sønn av fetteren Jens Schive Lorck. Karl Julius Lorck var elev av Johan Fredrik Eckersberg i Christiania og Wilhelm Sohn i Düsseldorf, der han knyttet til den mest kjente av de norske düsseldorferne, Adolph Tidemand. Lorck ble en populær kunstner i sin samtid og solgte bl.a. 19 malerier til Christiania Kunstforening og jevnlig til utlodningene i Trondhjems Kunstforening i årene 1856-72.

Kunstmaleren Jacob Oxholm Schiwe

Oil painting by Jacob Oxholm Schive, Røros
Oil painting by Jacob Oxholm Schive, Røros

Kunstmaleren Jacob Schiwe var sønn av Christian Lorck Schives to år yngre bror, Jacob Motzfeldt Schive. Sistnevnte var født i 1805 og arbeidet på kontoret hos sorenskriver Ingelbrecht Knudssøn før han tok sin juridiske eksamen i 1826. Fra samme år praktiserte han som prokurator i Trømsø og fungerte som konstituert fogd og sorenskriver. I 1839 ble han fogd i Fosen og i 1855 fogd i Stjør- og Verdal fogderi, samt politimester og magistrat i Levanger. I det siste embetet hadde han Staup gård ved Levanger som embetsgård, der han døde i 1877.

Jacob Motzfeldt Schive var gift med stiftsprost Willes datter Christiane Fredrikke, født i 1804, søster av broren Christians kone Marine Sophie. Jacob og Christiane Schive hadde bare ett barn, sønnen Jacob, født på Brekstad i Ørland 19. februar 1847.

Åtte år gammel kom Jacob Schiwe sammen med sin far og mor til gården Staup, der maleren Morten Müller hadde vokst opp som sønn av den tidligere fogden i Stjør- og Verdal, Morten Müller sr. Jacob Schiwe viste tidlig et talent for tegning og maling og kom i 1864 til Christiania, der han ble elev av Johan Fredrik Eckersberg i seks år, fra han var 17 til 23 år gammel. Studiene fortsatte samme sted under Morten Müller i 1870-71. Müller hadde sammen med Knut Bergslien overtatt malerskolen etter Eckersbergs død i 1870. I 1872 viste Schiwe for første gang et bilde offentlig i Trondheim, på utstillingen av de innkjøpte gevinstene til den årlige utlodningen i Trondhjems Kunstforening.
Dette året fortsatte Schiwe til Düsseldorf, der han hadde Ludvig Munthe som lærer.

Gjennom Eckersberg, Müller og Munthe ble påvirket av düsseldorfernes romantiske tilnærming til landskapet, som omfattet en viss bearbeidelse og forskjønnelse av motivene på atelieret. Schiwe regnes som Trondheims fjerde düsseldorfer, selv om han utdannet seg noe senere enn de øvrige og etter at denne skolen var på moten. I tillegg til den nevnte Karl Julius Lorck hørte Hans Jahn (1834-1902) og den mindre kjente Johan Martin Berg til denne tradisjonen.

Etter at han dro fra Trondheim i 1864, oppholdt Jacob Oxholm Schiwe seg bare sporadisk i hjembyen. Fra 1885 var han bosatt i Danmark, der han bygde eget hus i Snekkersten ved Helsingør. Han bodde dessuten en periode i Dresden og var ofte på studiereiser i Frankrike, Italia, Tyskland, Danmark og Norge.

I Trondheim glemte man likevel ikke Jacob Oxholm Schiwe. I alt ble han åtte ganger innkjøpt til Kunstforeningens utlodning, i tillegg til fire innkjøp til tilsvarende utlodninger i Drammen og to til Christiania Kunstforening. Det meste var landskapsbilder, hovedsakelig høst- og vinterlandskaper, som var det han helst likte å male. På denne måten kunne han minne om sin lærer Morten Müller, men Schiwe malte også friske og sommerlige kyststudier, bl.a. ”Hus ved stranden” som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

I Trondhjems Kunstforenings faste samling (Trøndelag Kunstgalleri), nå Trondheim Kunstmuseum, befinner det seg ett arbeid av Jacob Oxholm Schiwe, maleriet ”Vinterlandskap” fra 1879. Det ble innkjøpt av Konsul H.F. Klingenberg og hustrus gave i 1927. Gjennom utlodningene ble det ellers spredt en del malerier av ham på det private markedet i Trondheim. I dag kjennes bl.a. et stort Røros-motiv i privat eie og et motiv fra onkelens eiendom Luna i Vollafallet, med utsikt mot Domkirken.

Jacob Oxholm Schiwe stilte ut på Nordisk industri- og kunstutstilling i København i 1872, i Kunstverein i Berlin i 1874, på Verdensutstillingen i Paris i 1878, Nordisk utstilling i Göteborg i 1881, på Charlottenborg i 1883 og på Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Han debuterte på Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) i 1894.

De siste årene av sitt liv bodde Jacob Oxholm Schiwi i Vestre Gausdal og på Lillehammer, der han døde i mai 1912.

Kilder:
Brodahl, Joh. E.: Tre århundres trønderske maleri, i Trondhjems Kunstforening 90-årsskrift, Trondheim 1935.
Grankvist, Rolf: Nidaros kirkes spital. Trondhjems Hospital 1177-1977, Trondheim 1982.
Grimelund, Josef Jervell og Olav Flønes: Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Trondheim 1955.
Lie, Magnus og B.M. Tvete: Stiftelser og legater i Trondhjem, Trondheim 1923.
Lie, Magnus: Waisenhusstiftelsen i Trondhjem, Trondheim 1935.
Norsk kunsthistorisk leksikon, Oslo 1982-86
Schmidt, Olaus: Slekten Schive, Trondheim 1917.
Schmidt, Olaus: Schivevollen, i Trondhjems Turistforenings årbok 1959.
Strinda bygdebok bd. 1, Trondheim 1939.
Thaulow, Christian: Personalhistorie for Trondhjems by og omegn, Trondheim 1919.