Knut Åsdam

Knut Åsdam har laget filmer som irriterer lenge. De framstår som distansert og fremmedgjort, med personer som framfører løse fragmenter av teatrale gester som spilles ut i arkitektoniske rammer preget av dehumaniserte proporsjoner. Det er kommunikasjon som kommer til kort, ofte i halvferdige eller forlatte omgivelser som tidvis fungerer som speil for uavklarte sosiale lengsler. Ved å vise filmene i installasjoner preget av det samme arkitektoniske språket, skrur Åsdam denne opplevelsen enda tettere til.